Salmenes 68
1 Til songmeisteren; av David; ein salme, ein song. Gud reiser seg, hans fiendar vert spreidde, og dei som hatar honom, flyr for hans åsyn.
Let God arise, let his enemies be scattered. Let also those who hate him flee before him.
2 Liksom røyk driv burt, so driv du deim burt; liksom voks brånar for eld, so gjeng dei ugudlege til grunnar for Guds åsyn.
As smoke is driven away, so drive them away. As wax melts before the fire, so let the wicked perish at the presence of God.
3 Og dei rettferdige gled seg, dei fagnar seg for Guds åsyn, dei frygdar seg med gleda.
But let the righteous be glad. Let them exult before God. Yea, let them rejoice with gladness.
4 Syng for Gud, syng lov for hans namn! Bygg veg for han som fer fram i øydemarker, Jah er namnet hans, og fegnast for hans åsyn!
Sing to God, sing praises to his name. Cast up a highway for him who rides through the deserts. His name is Jehovah, and exult ye before him.
5 Far for farlause og domar for enkjor er Gud i sin heilage bustad.
A father of the fatherless, and a judge of the widows, is God in his holy habitation.
6 Gud gjev dei einslege hus og heim, han fører fangar ut til lukka; berre dei motstridige bur i turrlende.
God sets the lonely in families. He brings out the prisoners into prosperity, but the rebellious dwell in a parched land.
7 Gud, då du drog ut framfyre folket ditt, då du skreid fram i øydemarki (Sela)
O God, when thou went forth before thy people, when thou marched through the wilderness (Selah)
8 då skalv jordi, ja, himmelen draup for Guds åsyn, Sinai der burte skalv for Guds, Israels Guds, åsyn.
the earth trembled, the heavens also dropped at the presence of God, Sinai at the presence of God, the God of Israel.
9 Rikelegt regn let du falla, Gud, du styrkte arven din då han var utmødd.
Thou, O God, sent a plentiful rain. Thou confirmed thine inheritance when it was weary.
10 Ditt folk sette seg ned i landet; Gud, du var god og reidde det til for armingen.
Thy congregation dwelt in it. Thou, O God, prepared for the poor from thy goodness.
11 Herren gjev sigersong; ein stor skare av kvinnor kjem med gledebod.
The Lord gave the word. Great was the company of those who published it.
12 Kongar yver herar flyr, dei flyr, og ho som sit heime, deiler herfang.
Kings of armies fled quickly, and she who remained at home divided the spoil.
13 Når de ligg millom felæger, er det som sylvlagde duvevengjer, og vengfjører med grøn gullglima.
Though ye lie between two boundaries, it is as the wings of a dove covered with silver, and her pinions with yellow gold.
14 Når den Allmegtige spreider kongar der, er det som det snøar på Salmon.
When the Almighty scattered kings in it, it was as it snows in Zalmon.
15 Eit Guds fjell er Basans fjell, eit fjell med mange kollar er Basans fjell.
A mountain of God is the mountain of Bashan; a high mountain is the mountain of Bashan.
16 Kvifor ser de skakt, de fjell med mange kollar, til det fjellet der Gud tekkjest å bu? Herren skal og bu der for alltid.
Why look ye askance, ye high mountains, at the mountain which God has desired for his abode? Yea, Jehovah will dwell in it forever.
17 Guds vogner er tvo gonger ti tusund, tusund på tusund, Herren er imillom deim, Sinai er i heilagdomen.
The chariots of God are twenty thousand, even thousands upon thousands. The Lord is among them, as in Sinai, in the sanctuary.
18 Du for upp i det høge, førde fangar burt, tok gåvor millom menneskje, ogso av dei tråssuge, at du kunde bu der, Herre Gud.
Thou have ascended on high. Thou have led captivity captive. Thou have received gifts among men, yea, among the rebellious also, that Jehovah God might dwell with them.
19 Lova vere Herren dag etter dag! Legg dei byrd på oss, er Gud vår frelsa. (Sela)
Blessed be the Lord, who bears our burden daily, even the God who is our salvation. (Selah)
20 Gud er for oss ein Gud til frelsa, og hjå Herren, Herren er det utvegar frå dauden.
God is to us a God of deliverances, and escape from death belongs to Jehovah the Lord.
21 Ja, Gud krasar hovudet på sine fiendar, den hærde hovudkruna på honom som ferdast i si syndeskuld.
But God will smite through the head of his enemies, the hairy scalp of him who still goes in his guiltiness.
22 Herren segjer: «Frå Basan tek eg deim att, eg vil taka deim att frå havsens djup,
The Lord said, I will bring again from Bashan. I will bring again from the depths of the sea,
23 so foten din må trakka i blod, tunga åt hundarne dine få sin lut av fiendarne.»
that thou may dash thy foot in blood, that the tongue of thy dogs may have its portion from enemies.
24 Dei ser di sigersferd, Gud, sigersferdi der min Gud, min konge, fer inn i heilagdomen.
They have seen thy goings, O God, even the goings of my God, my King, into the sanctuary.
25 Fyre gjeng songarar, etterpå harpespelarar midt imillom møyar som slær på trummor.
The singers went before, the minstrels followed after, in the midst of the damsels playing with timbrels.
26 Lova Gud i samlingarne, lova Herren, de som er av Israels kjelda!
Bless ye God in the congregations, the lord of the fountain of Israel.
27 Der er Benjamin, den yngste, som er herre yver deim, hovdingarne av Juda - deira hop, hovdingarne av Sebulon, hovdingarne av Naftali.
There is little Benjamin their ruler, the rulers of Judah and their council, the rulers of Zebulun, the rulers of Naphtali.
28 Din Gud hev bode at du skal vera sterk; Gud, styrk det som du hev gjort for oss!
Thy God has commanded thy strength. Strengthen, O God, that which thou have wrought for us.
29 For ditt tempel skuld yver Jerusalem vil kongar føra gåvor til deg.
Because of thy temple at Jerusalem kings shall bring presents to thee.
30 Skjell på dyret i sevet, på stuteflokken og folkekalvarne, so dei kastar seg ned for deg med sylvstykke! Han spreider folk som er huga på strid.
Rebuke the wild beast of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples, trampling under foot the pieces of silver. He has scattered the peoples that delight in war.
31 Velduge menner skal koma frå Egyptarland, Ætiopia skal skunda seg og retta henderne ut til Gud.
Rulers shall come out of Egypt. Ethiopia shall hasten to stretch out her hands to God.
32 De rike på jordi, syng for Gud, syng lov for Herren! (Sela)
Sing to God, ye kingdoms of the earth. O sing praises to the Lord (Selah)
33 Han som fer fram i dei eldegamle himle-himlar! Sjå, han let si røyst høyra, ei veldug røyst.
to him who rides upon the heaven of heavens, which are of old. Lo, he utters his voice, a mighty voice.
34 Gjev Gud magt! Yver Israel er hans høgd, og hans magt i dei høge skyer.
Ascribe ye strength to God. His excellency is over Israel, and his strength is in the skies.
35 Skræmeleg er du, Gud, frå dine heilagdomar; Israels Gud, han gjev folket magt og styrke. Lova vere Gud!
O God, awesome out of thy holy places, the God of Israel, he gives strength and power to his people. Blessed be God.
