Salmenes 66
1 Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!
Müzik şefi için - İlahi - Mezmur Ey yeryüzündeki bütün insanlar, Tanrı'ya sevinç çığlıkları atın!
2 Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!
Adının yüceliğine ilahiler söyleyin, O'na görkemli övgüler sunun!
3 Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.
“Ne müthiş işlerin var!” deyin Tanrı'ya, “Öyle büyük gücün var ki, Düşmanların eğiliyor önünde.
4 All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)
Bütün yeryüzü sana tapınıyor, İlahiler okuyor, adını ilahilerle övüyor.” (Sela)
5 Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.
Gelin, bakın Tanrı'nın neler yaptığına! Ne müthiş işler yaptı insanlar arasında:
6 Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.
Denizi karaya çevirdi, Atalarımız yaya geçtiler ırmaktan. Yaptığına sevindik orada.
7 Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)
Kudretiyle sonsuza dek egemenlik sürer, Gözleri ulusları süzer; Başkaldıranlar gurura kapılmasın! (Sela)
8 De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!
Ey halklar, Tanrımız'a şükredin, Övgülerini duyurun.
9 han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.
Hayatımızı koruyan, Ayaklarımızın kaymasına izin vermeyen O'dur.
10 For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.
Sen bizi sınadın, ey Tanrı, Gümüş arıtır gibi arıttın.
11 Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.
Ağa düşürdün bizi, Sırtımıza ağır yük vurdun.
12 Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.
İnsanları başımıza çıkardın, Ateşten, sudan geçtik. Ama sonra bizi bolluğa kavuşturdun.
13 Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,
Yakmalık sunularla evine gireceğim, Adaklarımı yerine getireceğim,
14 det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.
Sıkıntı içindeyken dudaklarımdan dökülen, Ağzımdan çıkan adakları.
15 Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)
Yakılan koçların dumanıyla semiz hayvanlardan Sana yakmalık sunular sunacağım, Tekeler, sığırlar kurban edeceğim. (Sela)
16 Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.
Gelin, dinleyin, ey sizler, Tanrı'dan korkanlar, Benim için neler yaptığını size anlatayım.
17 Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.
Ağzımla O'na yakardım, Övgüsü dilimden düşmedi.
18 Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.
Yüreğimde kötülüğe yer verseydim, Rab beni dinlemezdi.
19 Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.
Oysa Tanrı dinledi beni, Kulak verdi duamın sesine.
20 Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!
Övgüler olsun Tanrı'ya, Çünkü duamı geri çevirmedi, Sevgisini benden esirgemedi.
