Salmenes 66

1 Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!

In finem. Canticum psalmi resurrectionis. [Jubilate Deo, omnis terra;

2 Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!

psalmum dicite nomini ejus; date gloriam laudi ejus.

3 Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.

Dicite Deo: Quam terribilia sunt opera tua, Domine! in multitudine virtutis tuæ mentientur tibi inimici tui.

4 All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)

Omnis terra adoret te, et psallat tibi; psalmum dicat nomini tuo.

5 Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.

Venite, et videte opera Dei: terribilis in consiliis super filios hominum.

6 Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.

Qui convertit mare in aridam; in flumine pertransibunt pede: ibi lætabimur in ipso.

7 Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)

Qui dominatur in virtute sua in æternum; oculi ejus super gentes respiciunt: qui exasperant non exaltentur in semetipsis.

8 De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!

Benedicite, gentes, Deum nostrum, et auditam facite vocem laudis ejus:

9 han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.

qui posuit animam meam ad vitam, et non dedit in commotionem pedes meos.

10 For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.

Quoniam probasti nos, Deus; igne nos examinasti, sicut examinatur argentum.

11 Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.

Induxisti nos in laqueum; posuisti tribulationes in dorso nostro;

12 Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.

imposuisti homines super capita nostra. Transivimus per ignem et aquam, et eduxisti nos in refrigerium.

13 Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,

Introibo in domum tuam in holocaustis; reddam tibi vota mea

14 det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.

quæ distinxerunt labia mea: et locutum est os meum in tribulatione mea.

15 Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)

Holocausta medullata offeram tibi, cum incenso arietum; offeram tibi boves cum hircis.

16 Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.

Venite, audite, et narrabo, omnes qui timetis Deum, quanta fecit animæ meæ.

17 Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.

Ad ipsum ore meo clamavi, et exaltavi sub lingua mea.

18 Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.

Iniquitatem si aspexi in corde meo, non exaudiet Dominus.

19 Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.

Propterea exaudivit Deus, et attendit voci deprecationis meæ.

20 Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!

Benedictus Deus, qui non amovit orationem meam, et misericordiam suam a me.]