Salmenes 66
1 Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!
To the chief Musician, A Song [or] Psalm. Make a joyful noise unto God, all ye lands:
2 Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!
Sing forth the honour of his name: make his praise glorious.
3 Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.
Say unto God, How terrible [art thou in] thy works! through the greatness of thy power shall thine enemies submit themselves unto thee.
4 All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)
All the earth shall worship thee, and shall sing unto thee; they shall sing [to] thy name. (Selah)
5 Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.
Come and see the works of God: [he is] terrible [in his] doing toward the children of men.
6 Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.
He turned the sea into dry [land: ] they went through the flood on foot: there did we rejoice in him.
7 Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)
He ruleth by his power for ever; his eyes behold the nations: let not the rebellious exalt themselves. (Selah)
8 De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!
O bless our God, ye people, and make the voice of his praise to be heard:
9 han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.
Which holdeth our soul in life, and suffereth not our feet to be moved.
10 For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.
For thou, O God, hast proved us: thou hast tried us, as silver is tried.
11 Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.
Thou broughtest us into the net; thou laidst affliction upon our loins.
12 Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.
Thou hast caused men to ride over our heads; we went through fire and through water: but thou broughtest us out into a wealthy [place].
13 Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,
I will go into thy house with burnt offerings: I will pay thee my vows,
14 det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.
Which my lips have uttered, and my mouth hath spoken, when I was in trouble.
15 Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)
I will offer unto thee burnt sacrifices of fatlings, with the incense of rams; I will offer bullocks with goats. (Selah)
16 Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.
Come [and] hear, all ye that fear God, and I will declare what he hath done for my soul.
17 Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.
I cried unto him with my mouth, and he was extolled with my tongue.
18 Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.
If I regard iniquity in my heart, the Lord will not hear [me: ]
19 Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.
[But] verily God hath heard [me; ] he hath attended to the voice of my prayer.
20 Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!
Blessed [be] God, which hath not turned away my prayer, nor his mercy from me.
