< Salmenes 66 >
1 Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!
Unto the end, a canticle of a psalm of the resurrection. Shout with joy to God, all the earth,
2 Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!
Sing ye a psalm to his name; give glory to his praise.
3 Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.
Say unto God, How terrible are thy works, O Lord! in the multitude of thy strength thy enemies shall lie to thee.
4 All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)
Let all the earth adore thee, and sing to thee: let it sing a psalm to thy name.
5 Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.
Come and see the works of God; who is terrible in his counsels over the sons of men.
6 Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.
Who turneth the sea into dry land, in the river they shall pass on foot: there shall we rejoice in him.
7 Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)
Who by his power ruleth for ever: his eyes behold the nations; let not them that provoke him he exalted in themselves.
8 De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!
O bless our God, ye Gentiles: and make the voice of his praise to be heard.
9 han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.
Who hath set my soul to live: and hath not suffered my feet to be moved:
10 For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.
For thou, O God, hast proved us: thou hast tried us by fire, as silver is tried.
11 Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.
Thou hast brought us into a net, thou hast laid afflictions on our back:
12 Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.
Thou hast set men over our heads. We have passed through tire and water, and thou hast brought us out into a refreshment.
13 Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,
I will go into thy house with burnt offerings: I will pay thee my vows,
14 det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.
Which my lips have uttered, And my mouth hath spoken, when I was in trouble.
15 Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)
I will offer up to thee holocausts full of marrow, with burnt offerings of rams: I will offer to thee bullocks with goats.
16 Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.
Come and hear, all ye that fear God, and I will tell you what great things he hath done for my soul.
17 Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.
I cried to him with my mouth: and I extolled him with my tongue.
18 Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.
If I have looked at iniquity in my heart, the Lord will not hear me.
19 Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.
Therefore hath God heard me, and hath attended to the voice of my supplication.
20 Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!
Blessed be God, who hath not turned away my prayer, nor his mercy from me.