Salmenes 65
1 Til songmeisteren; ein salme av David, ein song. Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.
Ki te tino kaiwhakatangi. He himene, he waiata na Rawiri. E taria ana koe, e te Atua, e te whakamoemiti i Hiona: a ka whakamana te kupu taurangi ki a koe.
2 Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.
E te kaiwhakarongo inoi, e haere nga kikokiko katoa ki a koe.
3 Når misgjerningar hev vorte for sterke for meg, so forlet du våre forbrot.
E kaha ake ana i ahau nga kino: a matou mahi tutu, mau ena e hipoki.
4 Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.
Ka hari te tangata e whiriwhiria e koe, e meatia e koe kia tata atu ki a koe, kia noho i roto i ou marae: ka makona matou i te pai o tou whare, o tou temepara tapu.
5 Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du, vår Frelse-Gud, ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.
He mea whakawehi, he tapu, tau utu kupu ki a matou, e te Atua o to matou whakaoranga, e te okiokinga o nga pito katoa o te whenua, o te hunga hoki i tawhiti i runga o te moana;
6 Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.
E whakau nei i nga maunga, he kaha hoki nona; tona whitiki nei he kaha.
7 Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.
E whakamarie nei i te haruru o nga moana, i te haruru o o ratou ngaru, i te ngangau hoki o nga iwi.
8 Og dei som bur ved endarne av jordi, ræddast for dine teikn, heimen for morgon og kveld fyller du med lovsong.
Ka wehi ano ki au tohu te hunga e noho ana i nga pito rawa: hari ana i a koe nga putake o te ata, o te ahiahi.
9 Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn. Du hev laga til korn for folk, for soleis laga du jordi til.
E tirotirohia ana e koe te whenua, e whakamakukuria ana, e whakamomonatia nuitia ana e koe; ki tonu te awa o te Atua i te wai: oti rawa ake te whakapai e koe, kua rite mai i a koe he witi mo aua wahi.
10 Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar, du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.
Makuku rawa i a koe ona moa, pe ana i a koe ona tupuke: e whakangawaritia ana e koe ki nga ua: e manaakitia ana e koe tona pihinga ake.
11 Du hev krynt ditt gode år, og dine fotspor dryp av feitt.
E karaunatia ana e koe te tau ki tou pai; e maturuturu ana hoki te momonatanga o ou ara.
12 Beiti i øydemarki dryp, og haugarne gyrdar seg med lovsong.
E maturuturu ana ki nga wahi kai o te koraha: a whitikiria ana nga pukepuke ki te koa.
13 Engjarne er klædde med sauer, og dalarne er fyllte med korn; folk fegnast og syng.
He hipi te kakahu o nga wahi kai; ngaro ana nga raorao i te witi; hamama ana ratou i te hari, waiata ana.
