Salmenes 65
1 Til songmeisteren; ein salme av David, ein song. Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.
“To the chief musician, a psalm [and] song of David.” For thee praise is waiting, O God, in Zion: and unto thee shall vows be paid.
2 Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.
O thou that hearest prayer, unto thee all flesh shall come.
3 Når misgjerningar hev vorte for sterke for meg, so forlet du våre forbrot.
The iniquitous things have become too mighty for me: our transgressions—these wilt thou wipe away.
4 Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.
Happy is he whom thou choosest, and causest to approach, that he may dwell in thy courts: let us be satisfied with the happiness of thy house, the holiness of thy temple.
5 Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du, vår Frelse-Gud, ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.
With terrific deeds in righteousness wilt thou answer us, O God of our salvation, who art the confidence of all the ends of the earth, and of the sea, that are far away;
6 Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.
Who setteth firmly the mountains by his power, who is girded with might;
7 Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.
Who assuageth the roaring of the seas, the roaring of their waves, and the tumult of nations.
8 Og dei som bur ved endarne av jordi, ræddast for dine teikn, heimen for morgon og kveld fyller du med lovsong.
And they that dwell in the uttermost parts are afraid of thy wondrous signs: the outgoings of the morning and evening thou causest to rejoice.
9 Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn. Du hev laga til korn for folk, for soleis laga du jordi til.
Thou hast thought of the earth, and waterest her abundantly; thou greatly enrichest her; the brook of God is full of water: thou preparest their corn, when thou hast thus prepared her.
10 Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar, du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.
Watering her furrows abundantly, smoothing down her ridges, thou softenest her with showers; thou blessest her growth.
11 Du hev krynt ditt gode år, og dine fotspor dryp av feitt.
Thou hast crowned the year of thy goodness; and thy tracks drop fatness:
12 Beiti i øydemarki dryp, og haugarne gyrdar seg med lovsong.
The pastures of the wilderness are dropping [with plenty]: and the hills are girt with gladness.
13 Engjarne er klædde med sauer, og dalarne er fyllte med korn; folk fegnast og syng.
The meadows are clothed with flocks, and the valleys are enveloped with corn: men shout for joy, [yea, ] they also sing.
