Salmenes 65
1 Til songmeisteren; ein salme av David, ein song. Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.
To the chief Musician, A Psalm [and] Song of David. Praise waiteth for thee, O God, in Sion: and unto thee shall the vow be performed.
2 Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.
O thou that hearest prayer, unto thee shall all flesh come.
3 Når misgjerningar hev vorte for sterke for meg, so forlet du våre forbrot.
Iniquities prevail against me: [as for] our transgressions, thou shalt purge them away.
4 Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.
Blessed [is the man whom] thou choosest, and causest to approach [unto thee, that] he may dwell in thy courts: we shall be satisfied with the goodness of thy house, [even] of thy holy temple.
5 Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du, vår Frelse-Gud, ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.
[By] terrible things in righteousness wilt thou answer us, O God of our salvation; [who art] the confidence of all the ends of the earth, and of them that are afar off [upon] the sea:
6 Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.
Which by his strength setteth fast the mountains; [being] girded with power:
7 Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.
Which stilleth the noise of the seas, the noise of their waves, and the tumult of the people.
8 Og dei som bur ved endarne av jordi, ræddast for dine teikn, heimen for morgon og kveld fyller du med lovsong.
They also that dwell in the uttermost parts are afraid at thy tokens: thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.
9 Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn. Du hev laga til korn for folk, for soleis laga du jordi til.
Thou visitest the earth, and waterest it: thou greatly enrichest it with the river of God, [which] is full of water: thou preparest them corn, when thou hast so provided for it.
10 Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar, du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.
Thou waterest the ridges thereof abundantly: thou settlest the furrows thereof: thou makest it soft with showers: thou blessest the springing thereof.
11 Du hev krynt ditt gode år, og dine fotspor dryp av feitt.
Thou crownest the year with thy goodness; and thy paths drop fatness.
12 Beiti i øydemarki dryp, og haugarne gyrdar seg med lovsong.
They drop [upon] the pastures of the wilderness: and the little hills rejoice on every side.
13 Engjarne er klædde med sauer, og dalarne er fyllte med korn; folk fegnast og syng.
The pastures are clothed with flocks; the valleys also are covered over with corn; they shout for joy, they also sing.
