Salmenes 65
1 Til songmeisteren; ein salme av David, ein song. Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.
For the Leader. A Psalm. A Song of David. Praise waiteth for Thee, O God, in Zion; and unto Thee the vow is performed.
2 Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.
O Thou that hearest prayer, unto Thee doth all flesh come.
3 Når misgjerningar hev vorte for sterke for meg, so forlet du våre forbrot.
The tale of iniquities is too heavy for me; as for our transgressions, Thou wilt pardon them.
4 Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.
Happy is the man whom Thou choosest, and bringest near, that he may dwell in Thy courts; may we be satisfied with the goodness of Thy house, the holy place of Thy temple!
5 Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du, vår Frelse-Gud, ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.
With wondrous works dost Thou answer us in righteousness, O God of our salvation; Thou the confidence of all the ends of the earth, and of the far distant seas;
6 Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.
Who by Thy strength settest fast the mountains, who art girded about with might;
7 Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.
Who stillest the roaring of the seas, the roaring of their waves, and the tumult of the peoples;
8 Og dei som bur ved endarne av jordi, ræddast for dine teikn, heimen for morgon og kveld fyller du med lovsong.
So that they that dwell in the uttermost parts stand in awe of Thy signs; Thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.
9 Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn. Du hev laga til korn for folk, for soleis laga du jordi til.
Thou hast remembered the earth, and watered her, greatly enriching her, with the river of God that is full of water; Thou preparest them corn, for so preparest Thou her.
10 Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar, du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.
Watering her ridges abundantly, settling down the furrows thereof, Thou makest her soft with showers; Thou blessest the growth thereof.
11 Du hev krynt ditt gode år, og dine fotspor dryp av feitt.
Thou crownest the year with Thy goodness; and Thy paths drop fatness.
12 Beiti i øydemarki dryp, og haugarne gyrdar seg med lovsong.
The pastures of the wilderness do drop; and the hills are girded with joy.
13 Engjarne er klædde med sauer, og dalarne er fyllte med korn; folk fegnast og syng.
The meadows are clothed with flocks; the valleys also are covered over with corn; they shout for joy, yea, they sing.
