Salmenes 65
1 Til songmeisteren; ein salme av David, ein song. Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.
To him that excelleth. A Psalme or song of David. O God, praise waiteth for thee in Zion, and vnto thee shall the vowe be perfourmed.
2 Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.
Because thou hearest the prayer, vnto thee shall all flesh come.
3 Når misgjerningar hev vorte for sterke for meg, so forlet du våre forbrot.
Wicked deedes haue preuailed against me: but thou wilt be mercifull vnto our transgressions.
4 Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.
Blessed is he, whom thou chusest and causest to come to thee: he shall dwell in thy courtes, and we shall be satisfied with the pleasures of thine House, euen of thine holy Temple.
5 Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du, vår Frelse-Gud, ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.
O God of our saluation, thou wilt answere vs with fearefull signes in thy righteousnes, O thou the hope of all the ends of the earth, and of them that are farre off in the sea.
6 Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.
He stablisheth the mountaines by his power: and is girded about with strength.
7 Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.
He appeaseth the noyse of the seas and the noyse of the waues thereof, and the tumults of the people.
8 Og dei som bur ved endarne av jordi, ræddast for dine teikn, heimen for morgon og kveld fyller du med lovsong.
They also, that dwell in the vttermost parts of the earth, shalbe afraide of thy signes: thou shalt make the East and the West to reioyce.
9 Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn. Du hev laga til korn for folk, for soleis laga du jordi til.
Thou visitest the earth, and waterest it: thou makest it very riche: the Riuer of God is full of water: thou preparest them corne: for so thou appointest it.
10 Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar, du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.
Thou waterest abundantly the furrowes thereof: thou causest the raine to descende into the valleies thereof: thou makest it soft with showres, and blessest the bud thereof.
11 Du hev krynt ditt gode år, og dine fotspor dryp av feitt.
Thou crownest ye yeere with thy goodnesse, and thy steppes droppe fatnesse.
12 Beiti i øydemarki dryp, og haugarne gyrdar seg med lovsong.
They drop vpon the pastures of the wildernesse: and the hils shalbe compassed with gladnes.
13 Engjarne er klædde med sauer, og dalarne er fyllte med korn; folk fegnast og syng.
The pastures are clad with sheepe: the valleis also shalbe couered with corne: therefore they shoute for ioye, and sing.
