< Salmenes 65 >
1 Til songmeisteren; ein salme av David, ein song. Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.
Praise waits for thee, O God, in Zion. And to thee the vow shall be performed.
2 Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.
O thou who hear prayer, to thee all flesh shall come.
3 Når misgjerningar hev vorte for sterke for meg, so forlet du våre forbrot.
Iniquities prevail against me. As for our transgressions, thou will forgive them.
4 Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.
Blessed is the man whom thou choose and cause to approach, that he may dwell in thy courts. We shall be satisfied with the goodness of thy house, thy holy temple.
5 Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du, vår Frelse-Gud, ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.
By awesome things thou will answer us in righteousness, O God of our salvation, thou who are the confidence of all the ends of the earth, and of those who are afar off upon the sea,
6 Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.
who by his strength sets firm the mountains, being girded about with might,
7 Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.
who stills the roaring of the seas, the roaring of their waves, and the tumult of the peoples.
8 Og dei som bur ved endarne av jordi, ræddast for dine teikn, heimen for morgon og kveld fyller du med lovsong.
They also who dwell in the outermost parts are afraid at thy signs. Thou make the outgoings of the morning and evening to rejoice.
9 Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn. Du hev laga til korn for folk, for soleis laga du jordi til.
Thou visit the earth, and water it; thou greatly enrich it. The river of God is full of water. Thou provide them grain when thou have so prepared the earth.
10 Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar, du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.
Thou water its furrows abundantly. Thou settle the ridges of it. Thou make it soft with showers. Thou bless the springing of it.
11 Du hev krynt ditt gode år, og dine fotspor dryp av feitt.
Thou crown the year with thy goodness, and thy paths drop fatness.
12 Beiti i øydemarki dryp, og haugarne gyrdar seg med lovsong.
They drop upon the pastures of the wilderness, and the hills are girded with joy.
13 Engjarne er klædde med sauer, og dalarne er fyllte med korn; folk fegnast og syng.
The pastures are clothed with flocks. The valleys also are covered over with grain. They shout for joy; they also sing.