< Salmenes 63 >
1 Ein salme av David, då han var i Juda øydemark. Gud, du er min Gud, eg søkjer deg tidleg; mi sjæl tyrster etter deg, mitt kjøt lengtar etter deg i eit turt land som ligg i vanmagt utan vatn.
En salme av David, da han var i Juda ørken. Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.
2 Soleis hev eg set etter deg i heilagdomen til å sjå di kraft og di æra.
Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.
3 For di miskunn er betre enn livet, mine lippor skal prisa deg.
For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.
4 Soleis vil eg lova deg so lenge eg liver, i ditt namn vil eg lyfta upp mine hender.
Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.
5 Som av merg og feitt skal mi sjæl verta mett, og med lovsyngjande lippor skal min munn prisa deg.
Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.
6 Når eg kjem deg i hug på mitt lægje, tenkjer eg på deg i nattevakterne.
Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.
7 For du hev vore hjelp for meg, i skuggen av dine vengjer kann eg fegnast.
For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.
8 Mi sjæl heng fast ved deg; di høgre hand held meg uppe.
Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.
9 Men dei som stend meg etter livet og vil tyna det, dei skal koma til dei nedste djup i jordi.
Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.
10 Dei skal verta yvergjevne til sverdmagt, verta til ran for revar.
De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.
11 Men kongen skal gleda seg i Gud; kvar den som sver ved honom, skal prisa seg sæl, for ljugararne skal verta målbundne.
Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.