Salmenes 63

1 Ein salme av David, då han var i Juda øydemark. Gud, du er min Gud, eg søkjer deg tidleg; mi sjæl tyrster etter deg, mitt kjøt lengtar etter deg i eit turt land som ligg i vanmagt utan vatn.

Psalmus David, Cum esset in deserto Idumaeae. Deus Deus meus ad te de luce vigilo. Sitivit in te anima mea, quam multipliciter tibi caro mea.

2 Soleis hev eg set etter deg i heilagdomen til å sjå di kraft og di æra.

In terra deserta, et invia, et inaquosa: sic in sancto apparui tibi, ut viderem virtutem tuam, et gloriam tuam.

3 For di miskunn er betre enn livet, mine lippor skal prisa deg.

Quoniam melior est misericordia tua super vitas: labia mea laudabunt te.

4 Soleis vil eg lova deg so lenge eg liver, i ditt namn vil eg lyfta upp mine hender.

Sic benedicam te in vita mea: et in nomine tuo levabo manus meas.

5 Som av merg og feitt skal mi sjæl verta mett, og med lovsyngjande lippor skal min munn prisa deg.

Sicut adipe et pinguedine repleatur anima mea: et labiis exultationis laudabit os meum.

6 Når eg kjem deg i hug på mitt lægje, tenkjer eg på deg i nattevakterne.

Sic memor fui tui super stratum meum, in matutinis meditabor in te:

7 For du hev vore hjelp for meg, i skuggen av dine vengjer kann eg fegnast.

quia fuisti adiutor meus. Et in velamento alarum tuarum exultabo,

8 Mi sjæl heng fast ved deg; di høgre hand held meg uppe.

adhaesit anima mea post te: me suscepit dextera tua.

9 Men dei som stend meg etter livet og vil tyna det, dei skal koma til dei nedste djup i jordi.

Ipsi vero in vanum quaesierunt animam meam, introibunt in inferiora terrae:

10 Dei skal verta yvergjevne til sverdmagt, verta til ran for revar.

tradentur in manus gladii, partes vulpium erunt.

11 Men kongen skal gleda seg i Gud; kvar den som sver ved honom, skal prisa seg sæl, for ljugararne skal verta målbundne.

Rex vero laetabitur in Deo, laudabuntur omnes qui iurant in eo: quia obstructum est os loquentium iniqua.