Salmenes 63

1 Ein salme av David, då han var i Juda øydemark. Gud, du er min Gud, eg søkjer deg tidleg; mi sjæl tyrster etter deg, mitt kjøt lengtar etter deg i eit turt land som ligg i vanmagt utan vatn.

Psalmus David, cum esset in deserto Idumææ. Deus, Deus meus, ad te de luce vigilo. Sitivit in te anima mea; quam multipliciter tibi caro mea!

2 Soleis hev eg set etter deg i heilagdomen til å sjå di kraft og di æra.

In terra deserta, et invia, et inaquosa, sic in sancto apparui tibi, ut viderem virtutem tuam et gloriam tuam.

3 For di miskunn er betre enn livet, mine lippor skal prisa deg.

Quoniam melior est misericordia tua super vitas, labia mea laudabunt te.

4 Soleis vil eg lova deg so lenge eg liver, i ditt namn vil eg lyfta upp mine hender.

Sic benedicam te in vita mea, et in nomine tuo levabo manus meas.

5 Som av merg og feitt skal mi sjæl verta mett, og med lovsyngjande lippor skal min munn prisa deg.

Sicut adipe et pinguedine repleatur anima mea, et labiis exsultationis laudabit os meum.

6 Når eg kjem deg i hug på mitt lægje, tenkjer eg på deg i nattevakterne.

Si memor fui tui super stratum meum, in matutinis meditabor in te.

7 For du hev vore hjelp for meg, i skuggen av dine vengjer kann eg fegnast.

Quia fuisti adjutor meus, et in velamento alarum tuarum exsultabo.

8 Mi sjæl heng fast ved deg; di høgre hand held meg uppe.

Adhæsit anima mea post te; me suscepit dextera tua.

9 Men dei som stend meg etter livet og vil tyna det, dei skal koma til dei nedste djup i jordi.

Ipsi vero in vanum quæsierunt animam meam: introibunt in inferiora terræ;

10 Dei skal verta yvergjevne til sverdmagt, verta til ran for revar.

tradentur in manus gladii: partes vulpium erunt.

11 Men kongen skal gleda seg i Gud; kvar den som sver ved honom, skal prisa seg sæl, for ljugararne skal verta målbundne.

Rex vero lætabitur in Deo; laudabuntur omnes qui jurant in eo: quia obstructum est os loquentium iniqua.