Salmenes 63

1 Ein salme av David, då han var i Juda øydemark. Gud, du er min Gud, eg søkjer deg tidleg; mi sjæl tyrster etter deg, mitt kjøt lengtar etter deg i eit turt land som ligg i vanmagt utan vatn.

Yon Sòm David, lè l te nan dezè Juda a. O Bondye, Ou se Bondye mwen. Mwen va chache Ou ak tout kè m. Nanm mwen swaf pou Ou. Chè m anvi Ou nan yon peyi epwize e sèch kote nanpwen dlo.

2 Soleis hev eg set etter deg i heilagdomen til å sjå di kraft og di æra.

Konsa, mwen te wè Ou nan sanktiyè a, ak pouvwa Ou, ak laglwa Ou.

3 For di miskunn er betre enn livet, mine lippor skal prisa deg.

Akoz lanmou dous Ou pi bon pase lavi, lèv mwen va louwe Ou.

4 Soleis vil eg lova deg so lenge eg liver, i ditt namn vil eg lyfta upp mine hender.

Pou sa, mwen va beni Ou tout tan ke m viv. Mwen va leve men m nan non Ou.

5 Som av merg og feitt skal mi sjæl verta mett, og med lovsyngjande lippor skal min munn prisa deg.

Nanm mwen satisfè konsi avèk ma zo ak grès, e bouch mwen ap ofri lwanj avèk lèv ranpli de jwa.

6 Når eg kjem deg i hug på mitt lægje, tenkjer eg på deg i nattevakterne.

Lè m sonje Ou sou kabann mwen, mwen medite sou Ou nan vèy de nwi la.

7 For du hev vore hjelp for meg, i skuggen av dine vengjer kann eg fegnast.

Paske Ou te konn sekou mwen. Nan lonbraj a zèl Ou, mwen chante ak jwa.

8 Mi sjæl heng fast ved deg; di høgre hand held meg uppe.

Nanm mwen kole ak Ou. Men dwat Ou fè m kenbe.

9 Men dei som stend meg etter livet og vil tyna det, dei skal koma til dei nedste djup i jordi.

Men (sila) ki chache lavi mwen pou detwi li yo, va desann jis nan fon latè.

10 Dei skal verta yvergjevne til sverdmagt, verta til ran for revar.

Yo va livre a pouvwa nepe. Yo va tounen manje pou rena mawon.

11 Men kongen skal gleda seg i Gud; kvar den som sver ved honom, skal prisa seg sæl, for ljugararne skal verta målbundne.

Men Wa a va rejwi nan Bondye. Tout moun ki sèmante pa Li menm yo, va twouve glwa. Paske bouch a (sila) ki bay manti yo, va fèmen.