< Salmenes 63 >

1 Ein salme av David, då han var i Juda øydemark. Gud, du er min Gud, eg søkjer deg tidleg; mi sjæl tyrster etter deg, mitt kjøt lengtar etter deg i eit turt land som ligg i vanmagt utan vatn.
`The salm of Dauid, `whanne he was in the desert of Judee. God, my God, Y wake to thee ful eerli. Mi soule thirstide to thee; my fleisch thirstide to thee ful many foold.
2 Soleis hev eg set etter deg i heilagdomen til å sjå di kraft og di æra.
In a lond forsakun with out wei, and with out water, so Y apperide to thee in hooli; that Y schulde se thi vertu, and thi glorie.
3 For di miskunn er betre enn livet, mine lippor skal prisa deg.
For thi merci is betere than lyues; my lippis schulen herie thee.
4 Soleis vil eg lova deg so lenge eg liver, i ditt namn vil eg lyfta upp mine hender.
So Y schal blesse thee in my lijf; and in thi name Y schal reise myn hondis.
5 Som av merg og feitt skal mi sjæl verta mett, og med lovsyngjande lippor skal min munn prisa deg.
Mi soule be fillid as with inner fatnesse and vttermere fatnesse; and my mouth schal herie with lippis of ful out ioiyng.
6 Når eg kjem deg i hug på mitt lægje, tenkjer eg på deg i nattevakterne.
So Y hadde mynde on thee on my bed, in morewtidis Y shal thenke of thee;
7 For du hev vore hjelp for meg, i skuggen av dine vengjer kann eg fegnast.
for thou were myn helpere. And in the keueryng of thi wyngis Y schal make `ful out ioye, my soule cleuede after thee;
8 Mi sjæl heng fast ved deg; di høgre hand held meg uppe.
thi riythond took me vp.
9 Men dei som stend meg etter livet og vil tyna det, dei skal koma til dei nedste djup i jordi.
Forsothe thei souyten in veyn my lijf, thei schulen entre in to the lower thingis of erthe;
10 Dei skal verta yvergjevne til sverdmagt, verta til ran for revar.
thei schulen be bitakun in to the hondis of swerd, thei schulen be maad the partis of foxis.
11 Men kongen skal gleda seg i Gud; kvar den som sver ved honom, skal prisa seg sæl, for ljugararne skal verta målbundne.
But the king schal be glad in God; and alle men schulen be preysid that sweren in hym, for the mouth of hem, that speken wickid thingis, is stoppid.

< Salmenes 63 >