Salmenes 60

1 Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!

In finem, pro his qui immutabuntur, in tituli inscriptionem ipsi David, in doctrinam, cum succendit Mesopotamiam Syriæ et Sobal, et convertit Joab, et percussit Idumæam in valle Salinarum duodecim millia. [Deus, repulisti nos, et destruxisti nos; iratus es, et misertus es nobis.

2 Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!

Commovisti terram, et conturbasti eam; sana contritiones ejus, quia commota est.

3 Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.

Ostendisti populo tuo dura; potasti nos vino compunctionis.

4 Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)

Dedisti metuentibus te significationem, ut fugiant a facie arcus; ut liberentur dilecti tui.

5 At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!

Salvum fac dextera tua, et exaudi me.

6 Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.

Deus locutus est in sancto suo: lætabor, et partibor Sichimam; et convallem tabernaculorum metibor.

7 Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.

Meus est Galaad, et meus est Manasses; et Ephraim fortitudo capitis mei. Juda rex meus;

8 Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»

Moab olla spei meæ. In Idumæam extendam calceamentum meum: mihi alienigenæ subditi sunt.

9 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?

Quis deducet me in civitatem munitam? quis deducet me usque in Idumæam?

10 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?

nonne tu, Deus, qui repulisti nos? et non egredieris, Deus, in virtutibus nostris?

11 Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!

Da nobis auxilium de tribulatione, quia vana salus hominis.

12 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.

In Deo faciemus virtutem; et ipse ad nihilum deducet tribulantes nos.]