Salmenes 60

1 Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!

Per il Capo de’ musici. Su “il giglio della testimonianza”. Inno di Davide da insegnare; quand’egli mosse guerra ai Siri di Mesopotamia e ai Siri di Soba e Joab tornò, e sconfisse 12.000 Idumei nella valle del Sale. O Dio, tu ci hai rigettati, ci hai dispersi, tu ti sei adirato; deh, ci ristabilisci!

2 Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!

Tu hai fatto tremare la terra, tu l’hai schiantata; restaura le sue rotture, perché vacilla.

3 Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.

Tu hai fatto vedere al tuo popolo cose dure; tu ci hai dato a bere un vino che stordisce.

4 Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)

Ma tu hai dato a quelli che ti temono una bandiera, perché si levino in favor della verità. (Sela)

5 At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!

Perché i tuoi diletti sian liberati, salvaci con la tua destra e rispondici.

6 Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.

Iddio ha parlato nella sua santità: Io trionferò, spartirò Sichem e misurerò la valle di Succot.

7 Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.

Mio è Galaad e mio è Manasse, ed Efraim è la forte difesa del mio capo; Giuda è il mio scettro.

8 Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»

Moab è il bacino dove mi lavo; sopra Edom getterò il mio sandalo; o Filistia, fammi delle acclamazioni!

9 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?

Chi mi condurrà nella città forte? Chi mi menerà fino in Edom?

10 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?

Non sarai tu, o Dio, che ci hai rigettati e non esci più, o Dio, coi nostri eserciti?

11 Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!

Dacci aiuto per uscir dalla distretta, poiché vano è il soccorso dell’uomo.

12 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.

Con Dio noi faremo prodezze, ed egli schiaccerà i nostri nemici.