Salmenes 60

1 Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!

Mictam di Davide, da insegnare; [dato] al Capo de' Musici, sopra Susan-edut; intorno a ciò ch'egli diede il guasto alla Siria di Mesopotamia, ed alla Siria di Soba; e che Ioab, ritornando, sconfisse gl'Idumei nella valle del Sale, [in numero di] dodici mila O DIO, tu ci hai scacciati, tu ci hai dissipati, Tu ti sei adirato; [e poi], tu ti sei rivolto a noi.

2 Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!

Tu hai scrollata la terra, e l'hai schiantata; Ristora le sue rotture; perciocchè è smossa.

3 Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.

Tu hai fatte sentire al tuo popolo cose dure; Tu ci hai dato a bere del vino di stordimento.

4 Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)

[Ma ora], tu hai dato a quelli che ti temono una bandiera, Per alzarla, per amor della [tua] verità. (Sela)

5 At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!

Acciocchè la tua diletta gente sia liberata, Salva[mi col]la tua destra, e rispondimi.

6 Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.

Iddio ha parlato per la sua santità: Io trionferò, Io spartirò Sichem, e misurerò la valle di Succot.

7 Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.

Mio [è] Galaad, e mio [è] Manasse, Ed Efraim [è] la forza del mio capo; Giuda [è] il mio legislatore;

8 Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»

Moab [è] la caldaia del mio lavatoio; Io getterò le mie scarpe sopra Edom; O Palestina, fammi delle acclamazioni.

9 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?

Chi mi condurrà nella città della fortezza? Chi mi menerà fino in Edom?

10 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?

Non [sarai desso] tu, o Dio, [che] ci avevi scacciati? E non uscivi [più] fuori, o Dio, co' nostri eserciti?

11 Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!

Dacci aiuto, [per uscir] di distretta; Perciocchè il soccorso degli uomini [è] vanità.

12 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.

In Dio noi faremo prodezze; Ed egli calpesterà i nostri nemici.