Salmenes 60
1 Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!
To the Overseer. — 'Concerning the Lily of Testimony,' a secret treasure of David, to teach, in his striving with Aram-Naharaim, and with Aram-Zobah, and Joab turneth back and smiteth Edom in the valley of Salt — twelve thousand. O God, Thou hadst cast us off, Thou hadst broken us — hadst been angry! — Thou dost turn back to us.
2 Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!
Thou hast caused the land to tremble, Thou hast broken it, Heal its breaches, for it hath moved.
3 Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.
Thou hast shewn Thy people a hard thing, Thou hast caused us to drink wine of trembling.
4 Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)
Thou hast given to those fearing thee an ensign. To be lifted up as an ensign Because of truth. (Selah)
5 At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!
That Thy beloved ones may be drawn out, Save [with] Thy right hand, and answer us.
6 Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
God hath spoken in His holiness: I exult — I apportion Shechem, And the valley of Succoth I measure,
7 Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
Mine [is] Gilead, and mine [is] Manasseh, And Ephraim [is] the strength of my head, Judah [is] my lawgiver,
8 Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»
Moab [is] my pot for washing, over Edom I cast my shoe, Shout, concerning me, O Philistia.
9 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
Who doth bring me [to] a city of bulwarks? Who hath led me unto Edom?
10 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?
Is it not Thou, O God? hast Thou cast us off? And dost Thou not go forth, O God, with our hosts!
11 Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!
Give to us help from adversity, And vain [is] the deliverance of man.
12 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.
In God we do mightily, And He treadeth down our adversaries!
