Salmenes 60
1 Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!
`In Ebreu thus, To victorie, on the witnessyng of roose, the swete song of Dauid, to teche, `whanne he fauyte ayens Aram of floodis, and Sirie of Soba; and Joab turnede ayen, and smoot Edom in the `valei of salt pittis, twelue thousynde. `In Jeroms translacioun thus, To the ouercomer for lilies, the witnessing of meke and parfit Dauid, to teche, whanne he fauyte ayens Sirie of Mesopotamye, and Soba, and so forth. God, thou hast put awei vs, and thou hast distried vs; thou were wrooth, and thou hast do merci to vs.
2 Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!
Thou mouedist the erthe, and thou disturblidist it; make thou hool the sorewis therof, for it is moued.
3 Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.
Thou schewidist harde thingis to thi puple; thou yauest drynk to vs with the wyn of compunccioun.
4 Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)
Thou hast youe a signefiyng to hem that dreden thee; that thei fle fro the face of the bouwe. That thi derlyngis be delyuered;
5 At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!
make thou saaf with thi riyt hond `the puple of Israel, and here thou me.
6 Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
God spak bi his hooli; Y schal be glad, and Y schal departe Siccimam, and Y schal meete the greet valei of tabernaclis.
7 Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
Galaad is myn, and Manasses is myn; and Effraym is the strengthe of myn heed.
8 Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»
Juda is my king; Moab is the pot of myn hope. In to Idumee Y schal stretche forth my scho; aliens ben maad suget to me.
9 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
Who schal lede me in to a citee maad strong; who schal leede me til in to Ydumee?
10 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?
Whether not thou, God, that hast put awei vs; and schalt thou not, God, go out in oure vertues?
11 Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!
Lord, yyue thou to vs help of tribulacioun; for the heelthe of man is veyn.
12 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.
In God we schulen make vertu; and he schal bringe to nouyt hem that disturblen vs.
