Salmenes 60

1 Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!

To the chief Musician upon Shushaneduth, Michtam of David, to teach; when he strove with Aramnaharaim and with Aramzobah, when Joab returned, and smote of Edom in the valley of salt twelve thousand. O God, thou hast cast us off, thou hast scattered us, thou hast been displeased; O turn thyself to us again.

2 Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!

Thou hast made the earth to tremble; thou hast broken it: heal its breaches; for it shaketh.

3 Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.

Thou hast shown thy people hard things: thou hast made us to drink the wine of astonishment.

4 Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)

Thou hast given a banner to them that fear thee, that it may be displayed because of the truth. (Selah)

5 At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!

That thy beloved may be delivered; save with thy right hand, and hear me.

6 Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.

God hath spoken in his holiness; I will rejoice, I will divide Shechem, and measure out the valley of Succoth.

7 Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.

Gilead is mine, and Manasseh is mine; Ephraim also is the strength of my head; Judah is my lawgiver;

8 Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»

Moab is my washpot; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph thou because of me.

9 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?

Who will bring me into the strong city? who will lead me into Edom?

10 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?

Wilt thou not, O God, who hadst cast us off? and thou, O God, who didst not go out with our armies?

11 Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!

Give us help from trouble: for vain is the help of man.

12 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.

Through God we shall do valiantly: for he will tread down our enemies.