Salmenes 60
1 Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!
“To the chief musician upon Shushan'eduth, a Michtham of David, to teach, When he fought with Aram-naharayim, and with Aram-zobah, and Joab returned, and smote of Edom in the Salt Valley twelve thousand [men].” O God, thou hast cast us off, thou hast made a breach in us, thou hast been displeased: restore now unto us [thy favor].
2 Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!
Thou hast caused the earth to quake; thou hast split it: heal her breaches; for she is moved.
3 Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.
Thou hast caused thy people to see hard things: thou hast made us to drink the wine of confusion.
4 Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)
Thou hast given to those that fear thee a banner, to elevate themselves, because of the truth. (Selah)
5 At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!
In order that thy beloved may be delivered: help with thy right hand, and answer me.
6 Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
God hath spoken in his holiness: I will exult, I will divide Shechem, and the valley of Succoth will I measure out.
7 Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
Mine is Gil'ad, and mine is Menasseh; Ephraim also is the strong-hold of my head; of Judah are my chiefs;
8 Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»
Moab is my washpot; upon Edom will I cast my shoe: Philistia, triumph thou but over me.
9 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
Who will bring me into the fortified city? who will lead me as far as Edom?
10 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?
Behold, it is thou, O God, who hast cast us off; and thou, O God, goest not forth with our armies.
11 Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!
Give us help against the assailant; for vain is the help of man.
12 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.
Through God shall we do valiantly: and he it is that will tread down our assailants.
