Salmenes 60

1 Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!

For the end, for them that shall yet be changed; for an inscription by David for instruction, when he [had] burned Mesopotamia of Syria, and Syria Sobal, and Joab [had] returned and struck [in] the valley of salt twelve thousand. O God, you have rejected and destroyed us; you have been angry, yet have pitied us.

2 Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!

You have shaken the earth, and troubled it; heal its breaches, for it has been shaken.

3 Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.

You have shown your people hard things: you has made us drink the wine of astonishment.

4 Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)

You have given a token to them that fear you, that they might flee from the bow. (Pause)

5 At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!

That your beloved ones may be delivered; save with your right hand, and hear me.

6 Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.

God has spoken in his holiness; I will rejoice, and divide Sicima, and measure out the valley of tents.

7 Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.

Galaad is mine, and Manasse is mine; and Ephraim is the strength of my head;

8 Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»

Judas is my king; Moab is the caldron of my hope; over Idumea will I stretch out my shoe; the Philistines have been subjected to me.

9 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?

Who will lead me into the fortified city? who will guide me as far a Idumea?

10 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?

Will not you, O God, who have cast us off? and will not you, O God, go forth with our forces?

11 Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!

Give us help from trouble: for vain is the deliverance of man.

12 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.

In God will we do valiantly; and he shall bring to nothing them that harass us.