Salmenes 60
1 Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!
Unto the end, for them that shall be changed, for the inscription of a title, to David himself, for doctrine, When he set fire to Mesopotamia of Syria and Sobal and Joab returned and slew of Edom, in the vale of the saltpits, twelve thousand men. O God, thou hast cast us off, and hast destroyed us; thou hast been angry, and hast had mercy on us.
2 Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!
Thou hast moved the earth, and hast troubled it: heal thou the breaches thereof, for it has been moved.
3 Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.
Thou hast shewn thy people hard things; thou hast made us drink wine of sorrow.
4 Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)
Thou hast given a warning to them that fear thee: that they may flee from before the bow: That thy beloved may be delivered.
5 At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!
Save me with thy right hand, and hear me.
6 Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
God hath spoken in his holy place: I will rejoice, and I will divide Sichem; and will mete out the vale of tabernacles.
7 Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
Galaad is mine, and Manasses is mine: and Ephraim is the strength of my head. Juda is my king:
8 Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»
Moab is the pot of my hope. Into Edom will I stretch out my shoe: to me the foreigners are made subject.
9 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
Who will bring me into the strong city? who will lead me into Edom?
10 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?
Wilt not thou, O God, who hast cast us off? and wilt not thou, O God, go out with our armies?
11 Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!
Give us help from trouble: for vain is the salvation of man.
12 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.
Through God we shall do mightily: and he shall bring to nothing them that afflict us.
