Salmenes 60
1 Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!
For the choirmaster. To the tune of “The Lily of the Covenant.” A Miktam of David for instruction. When he fought Aram-naharaim and Aram-zobah, and Joab returned and struck down 12,000 Edomites in the Valley of Salt. You have rejected us, O God; You have broken us; You have been angry; restore us!
2 Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!
You have shaken the land and torn it open. Heal its fractures, for it is quaking.
3 Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.
You have shown Your people hardship; we are staggered from the wine You made us drink.
4 Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)
You have raised a banner for those who fear You, that they may flee the bow.
5 At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!
Respond and save us with Your right hand, that Your beloved may be delivered.
6 Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
God has spoken from His sanctuary: “I will triumph! I will parcel out Shechem and apportion the Valley of Succoth.
7 Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
Gilead is Mine, and Manasseh is Mine; Ephraim is My helmet, Judah is My scepter.
8 Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»
Moab is My washbasin; upon Edom I toss My sandal; over Philistia I shout in triumph.”
9 Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
Who will bring me to the fortified city? Who will lead me to Edom?
10 Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?
Have You not rejected us, O God? Will You no longer march out, O God, with our armies?
11 Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!
Give us aid against the enemy, for the help of man is worthless.
12 Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.
With God we will perform with valor, and He will trample our enemies.
