Salmenes 59
1 Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
In finem, Ne disperdas, David in tituli inscriptionem, quando misit Saul, et custodivit domum eius, ut eum interficeret. Eripe me de inimicis meis Deus meus: et ab insurgentibus in me libera me.
2 Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
Eripe me de operantibus iniquitatem: et de viris sanguinum salva me.
3 For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
Quia ecce ceperunt animam meam: irruerunt in me fortes.
4 Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
Neque iniquitas mea, neque peccatum meum Domine: sine iniquitate cucurri, et direxi.
5 Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
Exurge in occursum meum, et vide: et tu Domine Deus virtutum, Deus Israel, Intende ad visitandas omnes gentes: non miserearis omnibus, qui operantur iniquitatem.
6 Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
Convertentur ad vesperam: et famem patientur ut canes, et circuibunt civitatem.
7 Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
Ecce loquentur in ore suo, et gladius in labiis eorum: quoniam quis audivit?
8 Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
Et tu Domine deridebis eos: ad nihilum deduces omnes gentes.
9 Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
Fortitudinem meam ad te custodiam, quia Deus susceptor meus es:
10 Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
Deus meus misericordia eius præveniet me.
11 Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
Deus ostendet mihi super inimicos meos, ne occidas eos: nequando obliviscantur populi mei. Disperge illos in virtute tua: et depone eos protector meus Domine:
12 Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
Delictum oris eorum, sermonem labiorum ipsorum: et comprehendantur in superbia sua. Et de execratione et mendacio annuntiabuntur
13 Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
in consummatione: in ira consummationis, et non erunt. Et scient quia Deus dominabitur Iacob: et finium terræ.
14 Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
Convertentur ad vesperam, et famem patientur ut canes: et circuibunt civitatem.
15 Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
Ipsi dispergentur ad manducandum: si vero non fuerint saturati, et murmurabunt.
16 Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
Ego autem cantabo fortitudinem tuam: et exultabo mane misericordiam tuam. Quia factus es susceptor meus, et refugium meum, in die tribulationis meæ.
17 Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
Adiutor meus tibi psallam, quia Deus susceptor meus es: Deus meus misericordia mea.
