Salmenes 59
1 Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
For the Chief Musician. To the tune of “Do Not Destroy.” A poem by David, when Saul sent, and they watched the house to kill him. Deliver me from my enemies, my God. Set me on high from those who rise up against me.
2 Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
Deliver me from the workers of iniquity. Save me from the bloodthirsty men.
3 For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
For, behold, they lie in wait for my soul. The mighty gather themselves together against me, not for my disobedience, nor for my sin, LORD.
4 Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
I have done no wrong, yet they are ready to attack me. Rise up, behold, and help me!
5 Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
You, LORD God of Armies, the God of Israel, rouse yourself to punish the nations. Show no mercy to the wicked traitors. (Selah)
6 Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
They return at evening, howling like dogs, and prowl around the city.
7 Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
Behold, they spew with their mouth. Swords are in their lips, “For”, they say, “who hears us?”
8 Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
But you, LORD, laugh at them. You scoff at all the nations.
9 Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
Oh, my Strength, I watch for you, for God is my high tower.
10 Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
My God will go before me with his loving kindness. God will let me look at my enemies in triumph.
11 Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
Don’t kill them, or my people may forget. Scatter them by your power, and bring them down, Lord our shield.
12 Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
For the sin of their mouth, and the words of their lips, let them be caught in their pride, for the curses and lies which they utter.
13 Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
Consume them in wrath. Consume them, and they will be no more. Let them know that God rules in Jacob, to the ends of the earth. (Selah)
14 Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
At evening let them return. Let them howl like a dog, and go around the city.
15 Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
They shall wander up and down for food, and wait all night if they aren’t satisfied.
16 Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
But I will sing of your strength. Yes, I will sing aloud of your loving kindness in the morning. For you have been my high tower, a refuge in the day of my distress.
17 Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
To you, my strength, I will sing praises. For God is my high tower, the God of my mercy.
