< Salmenes 59 >
1 Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
Unto the end, destroy not, for David for an inscription of It title, when Saul sent and watched his house to kill him. Deliver me from my enemies, O my God; and defend me from them that rise up against me.
2 Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
Deliver me from them that work iniquity, and save me from bloody men.
3 For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
For behold they have caught my soul: the mighty have rushed in upon me:
4 Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
Neither is it my iniquity, nor my sin, O Lord: without iniquity have I run, and directed my steps.
5 Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
Rise up thou to meet me, and behold: even thou, O Lord, the God of hosts, the God of Israel. Attend to visit all the nations: have no mercy on all them that work iniquity.
6 Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
They shall return at evening, and shall suffer hunger like dogs: and shall go round about the city.
7 Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
Behold they shall speak with their mouth, and a sword is in their lips: for who, say they, hath heard us?
8 Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
But thou, O Lord, shalt laugh at them: thou shalt bring all the nations to nothing.
9 Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
I will keep my strength to thee: for thou art my protector:
10 Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
My God, his mercy shall prevent me.
11 Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
God shall let me see over my enemies: slay them not, lest at any time my people forget. Scatter them by thy power; and bring them down, O Lord, my protector:
12 Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
For the sin of their mouth, and the word of their lips: and let them be taken in their pride. And for their cursing and lying they shall be talked of,
13 Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
When they are consumed: when they are consumed by thy wrath, and they shall be no more. And they shall know that God will rule Jacob, and all the ends of the earth.
14 Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
They shall return at evening and shall suffer hunger like dogs: and shall go round about the city.
15 Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
They shall be scattered abroad to eat, and shall murmur if they be not filled.
16 Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
But I will sing thy strength: and will extol thy mercy in the morning. For thou art become my support, and my refuge, in the day of my trouble.
17 Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
Unto thee, O my helper, will I sing, for thou art God my defence: my God my mercy.