Salmenes 59
1 Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
To the chief Musician. 'Destroy not.' Of David. Michtam; when Saul sent, and they watched the house to kill him. Deliver me from mine enemies, O my God; secure me on high from them that rise up against me.
2 Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
Deliver me from the workers of iniquity, and save me from men of blood.
3 For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
For behold, they lie in wait for my soul; strong ones are gathered against me: not for my transgression, nor for my sin, O Jehovah.
4 Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
They run and prepare themselves without [my] fault: awake to meet me, and behold.
5 Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
Yea, do thou, Jehovah, the God of hosts, the God of Israel, arise to visit all the nations: be not gracious to any plotters of iniquity. (Selah)
6 Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
They return in the evening; they howl like a dog, and go round about the city:
7 Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
Behold, they belch out with their mouth; swords are in their lips: for who [say they] doth hear?
8 Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
But thou, Jehovah, wilt laugh at them; thou wilt have all the nations in derision.
9 Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
Their strength! ...I will take heed to thee; for God is my high fortress.
10 Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
God, whose loving-kindness will come to meet me, — God shall let me see [my desire] upon mine enemies.
11 Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
Slay them not, lest my people forget; by thy power make them wander, and bring them down, O Lord, our shield.
12 Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
[Because of] the sin of their mouth, the word of their lips, let them even be taken in their pride; and because of cursing and lying which they speak.
13 Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
Make an end in wrath, make an end, that they may be no more; that they may know that God ruleth in Jacob, unto the ends of the earth. (Selah)
14 Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
And in the evening they shall return, they shall howl like a dog, and go round about the city.
15 Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
They shall wander about for meat, and stay all night if they be not satisfied.
16 Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
But as for me, I will sing of thy strength; yea, I will sing aloud of thy loving-kindness in the morning; for thou hast been to me a high fortress, and a refuge in the day of my trouble.
17 Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
Unto thee, my strength, will I sing psalms; for God is my high fortress, the God of my mercy.
