Salmenes 59
1 Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
For the end. Destroy not: by David for a memorial, when Saul sent, and watched his house to kill him. Deliver me from mine enemies, O God; and ransom me from those that rise up against me.
2 Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
Deliver me from the workers of iniquity, and save me from bloody men.
3 For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
For, behold, they have hunted after my soul; violent men have set upon me: neither [is it] my iniquity, nor my sin, O Lord.
4 Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
Without iniquity I ran and directed [my course aright]: awake to help me, and behold.
5 Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
And thou, Lord God of hosts, the God of Israel, draw nigh to visit all the heathen; pity not any that work iniquity. (Pause)
6 Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
They shall return at evening, and hunger like a dog, and go round about the city.
7 Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
Behold, they shall utter a voice with their mouth, and a sword is in their lips; for who, [say they], has heard?
8 Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
But thou, Lord, wilt laugh them to scorn; thou wilt utterly set at nought all the heathen.
9 Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
will keep my strength, [looking] to thee; for thou, O God, art my helper.
10 Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
[As for] my God, his mercy shall go before me: my God will shew me [vengeance] on mine enemies.
11 Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
Slay them not, lest they forget thy law; scatter them by thy power; and bring them down, O Lord, my defender.
12 Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
[For] the sin of their mouth, [and] the word of their lips, let them be even taken in their pride.
13 Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
And for [their] cursing and falsehood shall utter destruction be denounced: [they shall fall] by the wrath of utter destruction, and shall not be; so shall they know that the God of Jacob is Lord of the ends of the earth. (Pause)
14 Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
They shall return at evening, and be hungry as a dog, and go round about the city.
15 Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
They shall be scattered hither and thither for meat; and if they be not satisfied, they shall even murmur.
16 Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
But I will sing to thy strength, and in the morning will I exult [in] thy mercy; for thou hast been my supporter, and my refuge in the day of mine affliction.
17 Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
[Thou art] my helper; to thee, my God, will I sing; thou art my supporter, O my God, [and] my mercy.
