Salmenes 59
1 Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
For the Chief Musician; [set to] Al-tashheth. [A Psalm] of David. Michtam; when Saul sent, and they watched the house to kill him. Deliver me from mine enemies, O my God: Set me on high from them that rise up against me.
2 Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
Deliver me from the workers of iniquity, And save me from the bloodthirsty men.
3 For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
For, lo, they lie in wait for my soul; The mighty gather themselves together against me: Not for my transgression, nor for my sin, O Jehovah.
4 Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
They run and prepare themselves without [my] fault: Awake thou to help me, and behold.
5 Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
Even thou, O Jehovah God of hosts, the God of Israel, Arise to visit all the nations: Be not merciful to any wicked transgressors. (Selah)
6 Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
They return at evening, they howl like a dog, And go round about the city.
7 Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
Behold, they belch out with their mouth; Swords are in their lips: For who, [say they], doth hear?
8 Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
But thou, O Jehovah, wilt laugh at them; Thou wilt have all the nations in derision.
9 Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
[Because of] his strength I will give heed unto thee; For God is my high tower.
10 Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
My God with his lovingkindness will meet me: God will let me see [my desire] upon mine enemies.
11 Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
Slay them not, lest my people forget: Scatter them by thy power, and bring them down, O Lord our shield.
12 Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
[For] the sin of their mouth, [and] the words of their lips, Let them even be taken in their pride, And for cursing and lying which they speak.
13 Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
Consume them in wrath, consume them, so that they shall be no more: And let them know that God ruleth in Jacob, Unto the ends of the earth. (Selah)
14 Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
And at evening let them return, let them howl like a dog, And go round about the city.
15 Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
They shall wander up and down for food, And tarry all night if they be not satisfied.
16 Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
But I will sing of thy strength; Yea, I will sing aloud of thy lovingkindness in the morning: For thou hast been my high tower, And a refuge in the day of my distress.
17 Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
Unto thee, O my strength, will I sing praises: For God is my high tower, the God of my mercy.
