< Salmenes 56 >
1 Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.
Al Músico principal: sobre La paloma silenciosa en paraje muy distante. Michtam de David, cuando los Filisteos le prendieron en Gath. TEN misericordia de mí, oh Dios, porque me devoraría el hombre: me oprime combatiéndome cada día.
2 Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.
Apúranme mis enemigos cada día; porque muchos son los que pelean contra mí, oh Altísimo.
3 Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.
En el día que temo, yo en ti confío.
4 Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?
En Dios alabaré su palabra: en Dios he confiado, no temeré lo que la carne me hiciere.
5 Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.
Todos los días me contristan mis negocios; contra mí son todos sus pensamientos para mal.
6 Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.
Reúnense, escóndense, miran ellos atentamente mis pasos, esperando mi vida.
7 Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!
¿Escaparán ellos por la iniquidad? Oh Dios, derriba en tu furor los pueblos.
8 Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?
Mis huídas has tú contado: pon mis lágrimas en tu redoma: ¿no están ellas en tu libro?
9 Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.
Serán luego vueltos atrás mis enemigos el día que yo clamare: en esto conozco que Dios es por mí.
10 Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.
En Dios alabaré [su] palabra; en Jehová alabaré [su] palabra.
11 Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?
En Dios he confiado: no temeré lo que me hará el hombre.
12 Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.
Sobre mí, oh Dios, están tus votos: te tributaré alabanzas.
13 For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.
Porque has librado mi vida de la muerte, y mis pies de caída, para que ande delante de Dios en la luz de los que viven.