Salmenes 56

1 Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

For the Chief Musician. To the tune of “Silent Dove in Distant Lands.” A poem by David, when the Philistines seized him in Gath. Be merciful to me, God, for man wants to swallow me up. All day long, he attacks and oppresses me.

2 Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

My enemies want to swallow me up all day long, for they are many who fight proudly against me.

3 Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

When I am afraid, I will put my trust in you.

4 Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

In God, I praise his word. In God, I put my trust. I will not be afraid. What can flesh do to me?

5 Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

All day long they twist my words. All their thoughts are against me for evil.

6 Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

They conspire and lurk, watching my steps. They are eager to take my life.

7 Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

Shall they escape by iniquity? In anger cast down the peoples, God.

8 Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

You count my wanderings. You put my tears into your container. Aren’t they in your book?

9 Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

Then my enemies shall turn back in the day that I call. I know this: that God is for me.

10 Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

In God, I will praise his word. In the LORD, I will praise his word.

11 Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

I have put my trust in God. I will not be afraid. What can man do to me?

12 Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

Your vows are on me, God. I will give thank offerings to you.

13 For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.

For you have delivered my soul from death, and prevented my feet from falling, that I may walk before God in the light of the living.