Salmenes 56

1 Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

For the Chief Musician; set to Jonath elem rehokim. [A Psalm] of David: Michtam: when the Philistines took him in Gath. Be merciful unto me, O God; for man would swallow me up: all the day long he fighting oppresseth me.

2 Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

Mine enemies would swallow me up all the day long: for they be many that fight proudly against me.

3 Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

What time I am afraid, I will put my trust in thee.

4 Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

In God I will praise his word: in God have I put my trust, I will not be afraid; what can flesh do unto me?

5 Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

All the day long they wrest my words: all their thoughts are against me for evil.

6 Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

They gather themselves together, they hide themselves, they mark my steps, even as they have waited for my soul.

7 Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

Shall they escape by iniquity? in anger cast down the peoples, O God.

8 Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

Thou tellest my wanderings: put thou my tears into thy bottle; are they not in thy book?

9 Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

Then shall mine enemies turn back in the day that I call: this I know, that God is for me.

10 Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

In God will I praise [his] word: in the LORD will I praise [his] word.

11 Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

In God have I put my trust, I will not be afraid; what can man do unto me?

12 Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

Thy vows are upon me, O God: I will render thank offerings unto thee.

13 For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.

For thou hast delivered my soul from death: [hast thou] not [delivered] my feet from falling? that I may walk before God in the light of the living.