Salmenes 56

1 Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

To him that excelleth. A Psalme of David on Michtam, concerning the dumme doue in a farre countrey, when the Philistims tooke him in Gath. Be mercifull vnto me, O God, for man would swallow me vp: he fighteth continually and vexeth me.

2 Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

Mine enemies would dayly swallowe mee vp: for many fight against me, O thou most High.

3 Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

When I was afrayd, I trusted in thee.

4 Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

I will reioyce in God, because of his word, I trust in God, and will not feare what flesh can doe vnto me.

5 Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

Mine owne wordes grieue me dayly: all their thoughtes are against me to doe me hurt.

6 Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

They gather together, and keepe them selues close: they marke my steps, because they waite for my soule.

7 Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

They thinke they shall escape by iniquitie: O God, cast these people downe in thine anger.

8 Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

Thou hast counted my wandrings: put my teares into thy bottel: are they not in thy register?

9 Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

When I cry, then mine enemies shall turne backe: this I know, for God is with me.

10 Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

I will reioyce in God because of his worde: in the Lord wil I reioyce because of his worde.

11 Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

In God doe I trust: I will not be afrayd what man can doe vnto me.

12 Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

Thy vowes are vpon me, O God: I will render prayses vnto thee.

13 For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.

For thou hast deliuered my soule from death, and also my feete from falling, that I may walke before God in the light of the liuing.