Salmenes 56

1 Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

Unto the end, for a people that is removed at a distance from the sanctuary for David, for an inscription of a title (or pillar) when the Philistines held him in Geth. Have mercy on me, O God, for man hath trodden me under foot; all the day long he hath afflicted me fighting against me.

2 Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

My enemies have trodden on me all the day long; for they are many that make war against me.

3 Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

From the height of the day I shall fear: but I will trust in thee.

4 Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

In God I will praise my words, in God I have put my trust: I will not fear what flesh can do against me.

5 Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

All the day long they detested my words: all their thoughts were against me unto evil.

6 Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

They will dwell and hide themselves: they will watch my heel. As they have waited for my soul,

7 Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

For nothing shalt thou save them: in thy anger thou shalt break the people in pieces, O God,

8 Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

I have declared to thee my life: thou hast set my tears in thy sight, As also in thy promise.

9 Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

Then shall my enemies be turned back. In what day soever I shall call upon thee, behold I know thou art my God.

10 Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

In God will I praise the word, in the Lord will I praise his speech.

11 Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

In God have I hoped, I will not fear what man can do to me.

12 Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

In me, O God, are vows to thee, which I will pay, praises to thee:

13 For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.

Because thou hast delivered my soul from death, my feet from falling: that I may please in the sight of God, in the light of the living.