Salmenes 55
1 Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
Inclina ó Deus os teus ouvidos á minha oração, e não te escondas da minha supplica.
2 Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
Attende-me, e ouve-me: lamento na minha queixa, e faço ruido,
3 for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
Pelo clamor do inimigo e por causa da oppressão do impio: pois lançou sobre mim a iniquidade, e com furor me aborrecem.
4 Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
O meu coração está dolorido dentro de mim, e terrores da morte cairam sobre mim.
5 Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
Temor e tremor vieram sobre mim; e o horror me cobriu.
6 Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
Pelo que disse: Oh! quem me déra azas como de pomba! porque então voaria, e estaria em descanço.
7 Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
Eis que fugiria para longe, e pernoitaria no deserto (Selah)
8 Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
Apressar-me-hia a escapar da furia do vento e da tempestade.
9 Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
Despedaça, Senhor, e divide as suas linguas, pois tenho visto violencia e contenda na cidade.
10 Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
De dia e de noite a cercam sobre os seus muros; iniquidade e malicia estão no meio d'ella.
11 Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
Maldade ha dentro d'ella: astucia e engano não se apartam das suas ruas.
12 For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
Pois não era um inimigo que me affrontava: então eu o houvera supportado: nem era o que me aborrecia que se engrandecia contra mim, porque d'elle me teria escondido.
13 Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
Mas eras tu, homem meu egual, meu guia e meu intimo amigo.
14 me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
Consultavamos juntos suavemente, e andavamos em companhia na casa de Deus.
15 Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)
A morte os assalte, e vivos desçam ao inferno; porque ha maldade nas suas habitações e no meio d'elles. (Sheol h7585)
16 Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
Porém eu invocarei a Deus, e o Senhor me salvará.
17 Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
De tarde e de manhã e ao meio dia orarei; e clamarei, e elle ouvirá a minha voz.
18 Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
Livrou em paz a minha alma da peleja que havia contra mim; pois havia muitos comigo.
19 Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
Deus ouvirá, e os affligirá, Aquelle que preside desde a antiguidade (Selah) porque não ha n'elles nenhuma mudança, e portanto não temem a Deus
20 Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
Elle poz as suas mãos n'aquelles que teem paz com elle: quebrou a sua alliança.
21 Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
As palavras da sua bocca eram mais macias do que a manteiga, mas havia guerra no seu coração: as suas palavras eram mais brandas do que o azeite: comtudo, eram espadas nuas.
22 Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
Lança a tua carga sobre o Senhor, e elle te susterá: não permittirá nunca que o justo seja abalado.
23 Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.
Mas tu, ó Deus, os farás descer ao poço da perdição; homens de sangue e de fraude não viverão metade dos seus dias; mas eu em ti confiarei.
