Salmenes 55
1 Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
To him that excelleth on Neginoth. A Psalme of David to give instruction. Heare my prayer, O God, and hide not thy selfe from my supplication.
2 Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
Hearken vnto me, and answere me: I mourne in my prayer, and make a noyse,
3 for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
For the voyce of the enemie, and for the vexation of ye wicked, because they haue brought iniquitie vpon me, and furiously hate me.
4 Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
Mine heart trembleth within mee, and the terrours of death are fallen vpon me.
5 Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
Feare and trembling are come vpon mee, and an horrible feare hath couered me.
6 Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
And I said, Oh that I had wings like a doue: then would I flie away and rest.
7 Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
Beholde, I woulde take my flight farre off, and lodge in the wildernes. (Selah)
8 Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
Hee would make haste for my deliuerance from the stormie winde and tempest.
9 Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
Destroy, O Lord, and deuide their tongues: for I haue seene crueltie and strife in the citie.
10 Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
Day and night they goe about it vpon the walles thereof: both iniquitie and mischiefe are in the middes of it.
11 Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
Wickednes is in the middes thereof: deceit and guile depart not from her streetes.
12 For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
Surely mine enemie did not defame mee: for I could haue borne it: neither did mine aduersarie exalt himselfe against mee: for I would haue hid me from him.
13 Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
But it was thou, O man, euen my companion, my guide and my familiar:
14 me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
Which delited in consulting together, and went into the House of God as companions.
15 Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)
Let death sense vpon them: let them goe downe quicke into the graue: for wickednes is in their dwellings, euen in the middes of them. (Sheol h7585)
16 Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
But I will call vnto God, and the Lord will saue me.
17 Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
Euening and morning, and at noone will I pray, and make a noyse, and he wil heare my voice.
18 Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
He hath deliuered my soule in peace from the battel, that was against me: for many were with me.
19 Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
God shall heare and afflict them, euen hee that reigneth of olde, (Selah) because they haue no changes, therefore they feare not God.
20 Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
Hee layed his hande vpon such, as be at peace with him, and he brake his couenant.
21 Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
The wordes of his mouth were softer then butter, yet warre was in his heart: his words were more gentle then oyle, yet they were swordes.
22 Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
Cast thy burden vpon the Lord, and hee shall nourish thee: he wil not suffer the righteous to fall for euer.
23 Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.
And thou, O God, shalt bring them downe into the pitte of corruption: the bloudie, and deceitfull men shall not liue halfe their dayes: but I will trust in thee.
