Salmenes 51

1 Til songmeisteren; ein salme av David, då profeten Natan kom til honom, etter han hadde gjenge inn til Batseba. Gud, ver meg nådig etter di miskunn! Sletta ut mine brot etter din store godhug!

For the music director. A psalm of David. When Nathan the prophet came to him after he had committed adultery with Bathsheba. God, please be gracious to me, because of your trustworthy love, because of your infinite kindness please wipe away my sins.

2 Två meg vel rein frå mi skuld, og reinsa meg frå mi synd!

Wash away all my guilt; cleanse me from my sin.

3 For mine misgjerningar kjenner eg, og mi synd er alltid framfyre meg.

I admit my rebellion; my sin always stares me in my face.

4 Mot deg einast hev eg synda og gjort det som vondt er i dine augo, so du må vera rettferdig når du talar, vera rein når du dømer.

I have sinned against you, you alone. I have done evil in your sight. So you are right in what you say, and fair when you judge.

5 Sjå, eg er fødd i misgjerning, og mor mi hev avla meg i synd.

It's true that I was born guilty—sinful from the time my mother conceived me.

6 Sjå, du hev lyst til sanning i innarste; so lær meg då visdom i hjartans løynrom!

But you want truth on the inside; you teach me wisdom deep within.

7 Reinsa meg frå synd med isop, so eg vert rein! Två meg, so eg vert kvitare enn snø!

Purify me with hyssop so I can be clean; wash me so I can be whiter than snow.

8 Lat meg høyra fagnad og gleda, lat dei bein fagna seg som du hev slege sund!

Please let me hear joy and happiness again; let the bones you have crushed be glad once more.

9 Løyn di åsyn for mine synder, og sletta ut alle mine misgjerningar!

Turn your face away from looking at my sins; please wipe away my guilt.

10 Gud, skap i meg eit reint hjarta, og gjev meg ei ny, stødug ånd inni meg!

Create a pure mind in me, God, and make me trustworthy again.

11 Kasta meg ikkje burt frå di åsyn, og tak ikkje din heilage ande frå meg!

Don't expel me from your presence; don't take away your Holy Spirit from me.

12 Gjev meg atter fagnaden av di frelsa, og haldt meg uppe med ei viljug ånd!

Give me back the happiness of your salvation; help me to have a willing nature.

13 So vil eg læra lovbrjotarar dine vegar, og syndarar skal venda um til deg.

Then I will teach your ways to rebellious people, and these sinners will come back to you.

14 Gud, fria meg frå blodskuld, Gud, mine frelsar! So skal mi tunga fagna seg høgt yver di rettferd.

God, please forgive me for the blood I have shed, God of my salvation, and I will sing for joy of your goodness.

15 Herre, lat upp mine lippor! So skal min munn forkynna din pris.

Open my lips so I can speak your praise!

16 For du hev ikkje lyst til slagtoffer - elles skulde eg gjeva deg det; i brennoffer hev du ikkje hugnad.

For sacrifices don't make you happy, or I would bring one; burnt offerings aren't what pleases you.

17 Offer for Gud er ei sundbroti ånd; eit sundbrote og knust hjarta vil du, Gud, ikkje forsmå.

The “sacrifices” that God wants are on the inside—the brokenness of repentance. God won't reject a broken and sorrowful heart.

18 Gjer vel imot Sion etter din nåde, bygg murarne åt Jerusalem!

Be kind to Zion, help the city; rebuild the walls of Jerusalem.

19 Då skal du hava hugnad i rettferds offer, i brennoffer og heiloffer; då skal dei ofra uksar på ditt altar.

Then you will be pleased with sacrifices given in the right spirit, for all kinds of burnt offerings, and bulls sacrificed on your altar once more.