< Salmenes 50 >
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
El poderoso ʼEL, ʼElohim, Yavé habló Y convocó a la tierra desde el oriente hasta el occidente.
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
Desde Sion, perfección de hermosura, ʼElohim resplandeció.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
Que venga nuestro ʼElohim, y no en silencio. Un fuego devorador lo precede, Y alrededor de Él ruge una gran tempestad.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
Desde lo alto convoca a los cielos Y a la tierra para juzgar a su pueblo:
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
Júntenme a mis santos, Los que hicieron un Pacto conmigo con sacrificio.
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
Los cielos proclamarán su justicia, Porque ʼElohim es el Juez. (Selah)
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
Escucha, pueblo mío, y hablaré. Testificaré contra ti, Israel. Yo soy ʼElohim, el ʼElohim tuyo.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
No te reprendo por tus sacrificios. Tus ofrendas encendidas están siempre delante de Mí.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
No aceptaré becerros de tu casa, Ni machos cabríos de tus corrales.
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
Porque mía es toda bestia del bosque Y los ganados sobre 1.000 colinas.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
Conozco todas las aves de las montañas, Y todo lo que se mueve en el campo es mío.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
Si tuviera hambre, No te lo diría a ti, Porque mío es el mundo y todo lo que contiene.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
¿Yo como carne de becerros? ¿Bebo sangre de machos cabríos?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Ofrece a ʼElohim sacrificio de acción de gracias. Paga a ʼElyón tus votos.
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
Invócame en el día de la angustia. Te libraré, Y tú me honrarás.
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
al perverso ʼElohim dice: ¿Qué derecho tienes tú para recitar mis Estatutos, Y tomar mi Pacto en tu boca?
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
Porque tú aborreces la corrección, Y das tu espalda a mis Palabras.
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
Si ves a un ladrón, te complaces con él, Y te asocias con los adúlteros.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
Permites que tu boca se pierda en lo malo, Y tu lengua trama el engaño.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
Te sientas, hablas contra tu hermano, Y difamas al hijo de tu propia madre.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
Estas cosas hiciste, Y Yo callé. Pensaste que Yo soy como tú. Pero te reprenderé y las expondré delante de tus ojos.
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
Entiendan esto, los que se olvidan de ʼEloah, No sea que los quebrante sin que haya quien los libre.
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
El que ofrece sacrificio de acción de gracias me honra, Y al que ordena rectamente su camino Le mostraré la salvación de ʼElohim.