Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
Psalmus Asaph. Deus deorum Dominus locutus est: et vocavit terram, A solis ortu usque ad occasum:
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
ex Sion species decoris eius.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
Deus manifeste veniet: Deus noster et non silebit. Ignis in conspectu eius exardescet: et in circuitu eius tempestas valida.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
Advocabit cælum desursum: et terram discernere populum suum.
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
Congregate illi sanctos eius: qui ordinant testamentum eius super sacrificia.
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
Et annunciabunt cæli iustitiam eius: quoniam Deus iudex est.
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
Audi populus meus, et loquar: Israel, et testificabor tibi: Deus Deus tuus ego sum.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
Non in sacrificiis tuis arguam te: holocausta autem tua in conspectu meo sunt semper.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
Non accipiam de domo tua vitulos: neque de gregibus tuis hircos.
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
Quoniam meæ sunt omnes feræ silvarum, iumenta in montibus et boves.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
Cognovi omnia volatilia cæli: et pulchritudo agri mecum est.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
Si esuriero, non dicam tibi: meus est enim orbis terræ, et plenitudo eius.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
Numquid manducabo carnes taurorum? aut sanguinem hircorum potabo?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Immola Deo sacrificium laudis: et redde Altissimo vota tua.
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
Et invoca me in die tribulationis: eruam te, et honorificabis me.
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
Peccatori autem dixit Deus: Quare tu enarras iustitias meas, et assumis testamentum meum per os tuum?
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
Tu vero odisti disciplinam: et proiecisti sermones meos retrorsum:
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
Si videbas furem, currebas cum eo: et cum adulteris portionem tuam ponebas.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
Os tuum abundavit malitia: et lingua tua concinnabat dolos.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
Sedens adversus fratrem tuum loquebaris, et adversus filium matris tuæ ponebas scandalum:
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
hæc fecisti, et tacui. Existimasti inique quod ero tui similis: arguam te, et statuam contra faciem tuam.
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
Intelligite hæc qui obliviscimini Deum: nequando rapiat, et non sit qui eripiat.
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
Sacrificium laudis honorificabit me: et illic iter, quo ostendam illi salutare Dei.
