Salmenes 50

1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.

Salmo di Asaf IL Signore, l'Iddio degl'iddii, ha parlato, ed ha gridato alla terra, Dal sol Levante, infino al Ponente.

2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.

Iddio è apparito in gloria, Da Sion, [luogo di] compiuta bellezza.

3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.

L'Iddio nostro verrà, e non se ne starà cheto; Egli avrà davanti a sè un fuoco divorante, E d'intorno a sè una forte tempesta.

4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.

Egli griderà da alto al cielo, Ed alla terra, per giudicare il suo popolo;

5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»

[E dirà: ] Adunatemi i miei santi, I quali han fatto meco patto con sacrificio.

6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)

E i cieli racconteranno la sua giustizia; Perciocchè egli [è] Iddio Giudice. (Sela)

7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.

Ascolta, popol mio, ed io parlerò; [Ascolta], Israele, ed io ti farò le mie protestazioni. Io [sono] Iddio, l'Iddio tuo.

8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.

Io non ti riprenderò per li tuoi sacrificii, Nè per li tuoi olocausti che mi [sono] continuamente presentati.

9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.

Io non prenderò giovenchi dalla tua casa, [Nè] becchi dalle tue mandre.

10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.

Perciocchè mie [sono] tutte le bestie delle selve; [Mio è] tutto il bestiame [che è] in mille monti.

11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.

Io conosco tutti gli uccelli de' monti; E le fiere della campagna [sono] a mio comando.

12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.

Se io avessi fame, io non te lo direi; Perciocchè il mondo, e tutto quello ch'è in esso, [è] mio.

13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?

Mangio io carne di tori, O bevo io sangue di becchi?

14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,

Sacrifica lode a Dio, E paga all'Altissimo i tuoi voti.

15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»

E invocami nel giorno della distretta, Ed io te [ne] trarrò fuori, e tu mi glorificherai.

16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,

Ma all'empio Iddio ha detto: Che hai tu da far a raccontare i miei statuti, Ed a recarti il mio patto in bocca?

17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?

Conciossiachè tu odii correzione, E getti dietro a te le mie parole.

18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.

Se tu vedi un ladro, tu prendi piacere d'essere in sua compagnia; E la tua parte [è] con gli adulteri.

19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.

Tu metti la tua bocca al male, E la tua lingua congegna frode.

20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.

Tu siedi, [e] parli contro al tuo fratello, [E] metti biasimo sopra il figliuol di tua madre.

21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.

Tu hai fatte queste cose, ed io mi sono taciuto; [E] tu hai pensato, che del tutto io era simile a te. Io ti arguirò, e te [le] spiegherò in su gli occhi.

22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.

Deh! intendete questo, [voi] che dimenticate Iddio; Che talora io non rapisca, e non [vi sia] alcuno che riscuota.

23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»

Chi sacrifica lode mi glorifica, E chi addirizza la [sua] via, Io gli mostrerò la salute di Dio.