Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
Parla il Signore, Dio degli dei, convoca la terra da oriente a occidente. Salmo. Di Asaf.
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
Da Sion, splendore di bellezza, Dio rifulge.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
Viene il nostro Dio e non sta in silenzio; davanti a lui un fuoco divorante, intorno a lui si scatena la tempesta.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
Convoca il cielo dall'alto e la terra al giudizio del suo popolo:
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
«Davanti a me riunite i miei fedeli, che hanno sancito con me l'alleanza offrendo un sacrificio».
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
Il cielo annunzi la sua giustizia, Dio è il giudice.
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
«Ascolta, popolo mio, voglio parlare, testimonierò contro di te, Israele: Io sono Dio, il tuo Dio.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
Non ti rimprovero per i tuoi sacrifici; i tuoi olocausti mi stanno sempre davanti.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
Non prenderò giovenchi dalla tua casa, né capri dai tuoi recinti.
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
Sono mie tutte le bestie della foresta, animali a migliaia sui monti.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
Conosco tutti gli uccelli del cielo, è mio ciò che si muove nella campagna.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
Se avessi fame, a te non lo direi: mio è il mondo e quanto contiene.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
Mangerò forse la carne dei tori, berrò forse il sangue dei capri?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Offri a Dio un sacrificio di lode e sciogli all'Altissimo i tuoi voti;
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
invocami nel giorno della sventura: ti salverò e tu mi darai gloria».
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
All'empio dice Dio: «Perché vai ripetendo i miei decreti e hai sempre in bocca la mia alleanza,
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
tu che detesti la disciplina e le mie parole te le getti alle spalle?
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
Se vedi un ladro, corri con lui; e degli adùlteri ti fai compagno.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
Abbandoni la tua bocca al male e la tua lingua ordisce inganni.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
Ti siedi, parli contro il tuo fratello, getti fango contro il figlio di tua madre.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
Hai fatto questo e dovrei tacere? forse credevi ch'io fossi come te! Ti rimprovero: ti pongo innanzi i tuoi peccati».
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
Capite questo voi che dimenticate Dio, perché non mi adiri e nessuno vi salvi.
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
Chi offre il sacrificio di lode, questi mi onora, a chi cammina per la retta via mostrerò la salvezza di Dio.
