Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
A Psalm of Asaph. The God of gods — Jehovah — hath spoken, And He calleth to the earth From the rising of the sun unto its going in.
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
From Zion, the perfection of beauty, God shone.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
Our God cometh, and is not silent, Fire before Him doth devour, And round about him it hath been very tempestuous.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
He doth call unto the heavens from above, And unto the earth, to judge His people.
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
Gather ye to Me My saints, Making covenant with Me over a sacrifice.
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
And the heavens declare His righteousness, For God Himself [is] judge. (Selah)
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
Hear, O My people, and I speak, O Israel, and I testify against thee, God, thy God [am] I.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
Not for thy sacrifices do I reprove thee, Yea, thy burnt-offerings [Are] before Me continually.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
I take not from thy house a bullock, From thy folds he goats.
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
For Mine [is] every beast of the forest, The cattle on the hills of oxen.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
I have known every fowl of the mountains, And the wild beast of the field [is] with Me.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
If I am hungry I tell not to thee, For Mine [is] the world and its fulness.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
Do I eat the flesh of bulls, And drink the blood of he-goats?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Sacrifice to God confession, And complete to the Most High thy vows.
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
And call Me in a day of adversity, I deliver thee, and thou honourest Me.
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
And to the wicked hath God said: What to thee — to recount My statutes? That thou liftest up My covenant on thy mouth?
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
Yea, thou hast hated instruction, And dost cast My words behind thee.
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
If thou hast seen a thief, Then thou art pleased with him, And with adulterers [is] thy portion.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
Thy mouth thou hast sent forth with evil, And thy tongue joineth deceit together,
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
Thou sittest, against thy brother thou speakest, Against a son of thy mother givest slander.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
These thou didst, and I kept silent, Thou hast thought that I am like thee, I reprove thee, and set in array before thine eyes.
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
Understand this, I pray you, Ye who are forgetting God, Lest I tear, and there is no deliverer.
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
He who is sacrificing praise honoureth Me, As to him who maketh a way, I cause him to look on the salvation of God!
