Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
A Psalm by Asaph. The Mighty One, God, the LORD, speaks, and calls the earth from sunrise to sunset.
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
Out of Zion, the perfection of beauty, God shines out.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
Our God comes, and does not keep silent. A fire devours before him. It is very stormy around him.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
He calls to the heavens above, to the earth, that he may judge his people:
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
“Gather my saints together to me, those who have made a covenant with me by sacrifice.”
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
The heavens shall declare his righteousness, for God himself is judge. (Selah)
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
“Hear, my people, and I will speak. Israel, I will testify against you. I am God, your God.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
I don’t rebuke you for your sacrifices. Your burnt offerings are continually before me.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
I have no need for a bull from your stall, nor male goats from your pens.
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
For every animal of the forest is mine, and the livestock on a thousand hills.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
I know all the birds of the mountains. The wild animals of the field are mine.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
If I were hungry, I would not tell you, for the world is mine, and all that is in it.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
Will I eat the meat of bulls, or drink the blood of goats?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Offer to God the sacrifice of thanksgiving. Pay your vows to the Most High.
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
Call on me in the day of trouble. I will deliver you, and you will honour me.”
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
But to the wicked God says, “What right do you have to declare my statutes, that you have taken my covenant on your lips,
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
since you hate instruction, and throw my words behind you?
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
When you saw a thief, you consented with him, and have participated with adulterers.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
“You give your mouth to evil. Your tongue frames deceit.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
You sit and speak against your brother. You slander your own mother’s son.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
You have done these things, and I kept silent. You thought that I was just like you. I will rebuke you, and accuse you in front of your eyes.
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
“Now consider this, you who forget God, lest I tear you into pieces, and there be no one to deliver.
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
Whoever offers the sacrifice of thanksgiving glorifies me, and prepares his way so that I will show God’s salvation to him.”
