Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
A Psalm of Asaph. The mighty God, [even] the LORD, hath spoken, and called the earth from the rising to the setting of the sun.
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
Out of Zion, the perfection of beauty, God hath shined.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
Our God shall come, and shall not keep silence: a fire shall devour before him, and it shall be very tempestuous around him.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
He shall call to the heavens from above, and to the earth, that he may judge his people.
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
Gather my saints together to me; those that have made a covenant with me by sacrifice.
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
And the heavens shall declare his righteousness: for God [is] judge himself. (Selah)
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
Hear, O my people, and I will speak; O Israel, and I will testify against thee: I [am] God, [even] thy God.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
I will not reprove thee for thy sacrifices or thy burnt-offerings, [to have been] continually before me.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
I will take no bullock out of thy house, [nor] he-goats out of thy folds.
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
For every beast of the forest [is] mine, [and] the cattle upon a thousand hills.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
I know all the fowls of the mountains: and the wild beasts of the field [are] mine.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
If I were hungry, I would not tell thee: for the world [is] mine, and the fullness thereof.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
Will I eat the flesh of bulls, or drink the blood of goats?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Offer to God thanksgiving; and pay thy vows to the Most High:
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
And call upon me in the day of trouble: I will deliver thee, and thou shalt glorify me.
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
But to the wicked God saith, What hast thou to do to declare my statutes, or [that] thou shouldest take my covenant in thy mouth?
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
Seeing thou hatest instruction, and castest my words behind thee.
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
When thou sawest a thief, then thou consentedst with him, and hast been partaker with adulterers.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
Thou givest thy mouth to evil, and thy tongue frameth deceit.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
Thou sittest [and] speakest against thy brother; thou slanderest thy own mother's son.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
These [things] hast thou done, and I kept silence; thou thoughtest that I was altogether [such an one] as thyself: [but] I will reprove thee, and set [them] in order before thine eyes.
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
Now consider this, ye that forget God, lest I tear [you] in pieces, and [there be] none to deliver.
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
Whoever offereth praise glorifieth me: and to him that ordereth [his] deportment [aright] will I show the salvation of God.
