Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
A psalm of Asaph God - God Yahweh he has spoken and he has summoned [the] earth from [the] rising of [the] sun to setting its.
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
From Zion perfection of beauty God he has shone forth.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
He comes God our and may not he be silent fire before him it consumes and around him it is tempestuous exceedingly.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
He summons the heavens above and the earth to judge people his.
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
Gather to me O faithful [people] my [those who] made covenant my with sacrifice.
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
And they declared [the] heavens righteousness his for God - [is] judge he (Selah)
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
Hear! O people my - so let me speak O Israel and I will warn you [am] God God your I.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
Not on sacrifices your I rebuke you and burnt offerings your [are] to before me continually.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
Not I will accept from household your a young bull from folds your goats.
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
For [belong] to me every living creature of [the] forest [the] animals on hills of a thousand.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
I know every bird of [the] mountains and moving creature[s] of [the] field [are] with me.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
If I will be hungry not I will tell to you for [belong] to me [the] world and what fills it.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
¿ Do I eat [the] flesh of mighty [bulls] and [the] blood of goats do I drink?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Sacrifice to God a thank-offering and pay to [the] Most High vows your.
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
And call out to me in a day of trouble I will rescue you and you will honor me.
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
And to the wicked - he says God what? [is] to you to recount decrees my and you have taken covenant my on mouth your.
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
And you you hate discipline and you have thrown words my behind you.
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
If you saw a thief and you were pleased with him and [was] with adulterers portion your.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
Mouth your you let loose in evil and tongue your it harnesses deceit.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
You sit on brother your you speak on [the] child of mother your you give a fault.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
These [things] you have done - and I kept silent you imagined exactly I am like you I will rebuke you and I will arrange to eyes your.
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
Consider please this O [those who] forget God lest I should tear to pieces and there not [will be] a deliverer.
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
[one who] sacrifices A thank-offering he honors me and [one who] sets a way I will let look him on [the] salvation of God.
