Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
A psalm of Asaph. The Lord God has spoken: He summons the earth from sunrise to sunset.
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
From Zion, perfection of beauty, God’s glory shines forth.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
Our God comes, he cannot keep silence, devouring fire is before him, and furious tempest around him.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
He summons the heavens above and the earth to judge his people.
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
Gather to him his saints by covenant-sacrifice bound to him;
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
that the heavens may declare his justice, for a God of justice is he. (Selah)
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
“Hear, O my people, and I will speak, and protest to you, O Israel: I am the Lord, your God.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
Not for your sacrifices will I reprove you your burnt-offerings are ever before me
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
Not a bullock will I take from your house, nor male goats out of your folds;
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
for all beasts of the forest are mine, and the kine on a thousand hills.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
I know all the birds of the air, all that moves on the fields is mine.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
Were I hungry, I would not tell you, for the world and its fulness are mine.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
Am I such as to eat bulls’ flesh, or drink the blood of goats?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Offer to God a thank-offering, pay the Most High your vows.
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
Summon me in the day of distress, I will rescue you, so will you honor me.”
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
But to the wicked God says: “What right have you to talk of my statutes, or take my covenant into your mouth
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
while you yourself hate correction, and cast my words behind you?
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
When you see a thief, you run with them; with adulterers you keep company.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
You let your mouth loose for evil, your tongue contrives deceit.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
You shamefully speak of your kin, and slander your own mother’s son.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
And because I kept silence at this, you did take me for one like yourself. But I will convict you and show you plainly.
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
“Now you who forget God, mark this, lest I rend you, past hope of deliverance.
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
Those who bring a thank-offering honor me; but to those: who follows my way, I will show the salvation of God.”
