Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
“A psalm of Assaph.” The God of gods, the Lord, speaketh, and calleth the earth, from the rising of the sun unto his setting.
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
Out of Zion, the perfection of beauty, God shineth forth.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
Our God is coming, and will not keep silence: a fire devoureth before him, and round him there rageth a mighty storm.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
He will call to the heavens above, and to the earth, to judge his people.
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
“Gather together unto me my pious servants, who make a covenant with me by sacrifice.”
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
And the heavens tell of his righteousness; for God is judge himself. (Selah)
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
“Hear, O my people, and I will speak; O Israel, and I will testify against thee: God, thy God, am I.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
Not because of thy sacrifices will I reprove thee; and thy burnt-offerings are continually before me.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
I will not take a bullock out of thy house, nor he-goats out of thy folds.
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
For mine are all the beasts of the forest, the cattle upon a thousand mountains.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
I know all the fowls of the mountains: whatever moveth on the fields is with me.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
If I were hungry, I would not say it to thee; for mine is the world, and what filleth it.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
Do I eat the flesh of fatted bulls, or drink the blood of he-goats?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Offer unto God thanksgiving; and pay unto the Most High thy vows;
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
And call on me on the day of distress: I will deliver thee, — and so wilt thou glorify me.”
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
But unto the wicked God saith, “What hast thou to do to relate my statutes, and why bearest thou my covenant upon thy mouth?
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
And yet thou hatest instruction, and castest my words behind thee.
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
When thou seest a thief, then art thou pleased with him, and with adulterers hast thou thy portion.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
Thou lettest loose thy mouth with evil, and thy tongue frameth deceit.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
Thou sittest and speakest against thy brother; against thy own mother's son thou utterest slander.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
These things hast thou done, and I kept silence: thou didst ween that I am like thyself; [but] I will reprove thee, and set it in order before thy eyes.”
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
Do but reflect on this, ye that forget God, lest I tear [you] in pieces, with none to deliver.
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
Whoso offereth thanksgiving glorifieth me: and to him that ordereth his course aright, will I show the salvation of God.
